Når man hører om sansestimulering og sanserom tenker mange kanskje først og fremst at dette er hjelpemidler som brukes av personer med utviklingshemming. Det er nok tradisjonelt sett her det er mest brukt, mange dagsenter og forsterkede arbeidssenter har eget sanserom. Det er heldigvis flere og flere som får øynene opp for at sansestimulering er nyttig for alle mennesker uavhengig av funksjonsnivå. Det blir forsket mer og mer på hva sansestimulering kan gjøre for personer med psykiske lidelser, og det er det vi skal se nærmere på.
Psykiske lidelser påvirker ikke bare sinnet vårt, men også kroppen. Personer som har psykiske lidelser kan oppleve nedsatt kroppskontakt, diffuse kroppsgrenser, forstyrrelser i muskelspenning, motorisk urolighet, lite energi og angst. Angst kan i seg selv også gi mange fysiske plager, som raskere pust, økt puls/hjertebank, følelse av trykk i magen, temperaturforandring og forandring i blodtrykket (Hummelvoll, -08).
Først vil jeg beskrive litt effektene av ett tenkt sanserom. Man kan tenke at en person med psykiske lidelser og kanskje spesielt angst, vil ha større muligheter for å kunne roe ned i ett tilrettelagt miljø hvor det er tatt hensyn til fargevalg, lyssetting og eventuelt spesialmøbler. Alle mennesker blir påvirket av lys og farger- her kan man tenke at det kan brukes fiberoptiske tråder med regulerte farger og styrke, eller man kan bruke distraherende bilder eller mønster fra en projektor.
Lyden av en klukkende liten bekk i skogen eller bølgeskvulp fra havet gjør noe med de fleste av oss. Denne effekten kan man i noe grad gjenskape ved hjelp av ett boblerør.
Det å sitte i kulestol eller ligge i ballbasseng kan øke kroppskontakten og gi tydeligere kroppsgrenser. Dette kan dempe uro og gi mer normalt spenningsforhold i muskulaturen. Andre effekter av kulestol kan være økt konsentrasjon og hukommelse og mer energi.
Helse Fonna presenterer i sin artikkel fra 2016 hva Rolige rommet på Valen sykehus har gjort for deres pasienter og brukere. Personalet beskriver at de ser at rommet blir brukt til å slappe av, finne ro og mestre uro, dempe angst, bearbeide tankekjør med mer. Personalet er også overrasket over hvor godt rommet virker med tanke på beroligende effekt, også over tid, og at det også skaper mer ro i miljøet. De ser også at pasientene selv gjerne velger rommet fremfor eventuelle medisiner.
Lovisenberg Diakonale sykehus har også positive erfaringer med sitt sanserom. Som de også fremhever har sansestimulering vært ett behandlingstilbud i Danmark og England i flere år. Et sanserom på Vor Frues Hospital har vist seg å gi ro og opplevelsen av å være mer til stede i seg selv.
Som vi ser i artiklene kan sansestimulering ha effekter både på den enkelte pasient og på miljøet i avdelingen. Begge studiene viser at de fleste pasientene selv ønsker å oppsøke sanserom/muligheter for sansestimulering flere ganger. Dette kan tolkes som at pasientene selv føler at det er en nyttig tilleggsbehandling.
Vi vet også at bruk av sansestimulering kan medføre at pasienter er mer mottakelige i etterkant og man kan derfor tenke at det kan være nyttig å aktivt bruke sansestimulering i forkant av samtaleterapi. At pasientene selv velger sansestimulering i stedet for eventuell medisin for å kunne håndtere vonde følelser, finne ro eller bearbeide tankekjør er en viktig faktor for å kunne anbefale økt bruk av sansestimulering i behandlingen av psykiske lidelser.
Vi på Amajo har mer enn 30 års erfaring med sansestimulering for forskjellige behov. Trenger du råd og veiledning for valg av riktig sensorisk produkt? Ta kontakt med oss.
